Alderspensjon

Informasjon til deg født i 1963 og senere

Er du født i 1963 eller senere, får du opptjening etter de endrede opptjeningsreglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen. Opptjeningen etter de nye reglene gjelder fra 1.1.2020. Den nye alderspensjonsordningen omtales som påslagspensjon.

OPPTJENING AV ALDERSPENSJONEN

Størrelsen på alderspensjonen vil avhenge av hva du har hatt i lønn, og hvor lenge du jobber. Du tjener opp til pensjon ved at det settes av en andel av lønnen (pensjonsgrunnlaget) i en beholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil i opptjeningstiden reguleres årlig med lønnsveksten i samfunnet. Du vil få mer i årlig pensjon desto lenger du venter med å ta ut pensjonen.

Opptjeningssatsen er 5,7 %. Det betyr at 5,7 % av pensjonsgrunnlaget legges i en beholdning. Dette gjelder inntil 12 G. (G er grunnbeløp i folketrygden, se aktuell G her: grunnbeløp ) Er pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G, får du en tilleggssats på 18,1 %. Dette er fordi du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til fylte 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år.

Om du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

Om du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år, og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en rett til oppsatt pensjon fra påslagsordningen, se mer om dette her. på

UTTAK OG BEREGNING AV PÅSLAGSPENSJON

Du kan ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år, og du kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Pensjonen utbetales livsvarig uavhengig av uttakstidspunkt. Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Uttaksgraden kan endres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller ett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist ble endret. Alderspensjonen kan når som helst økes til 100 prosent eller stanses.

For at du skal kunne ta ut gradert pensjon, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Om du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad av uførepensjon og alderspensjon ikke overstige 100 prosent.

Alderspensjonen fastsettes på grunnlag av påslagsbeholdningen på uttakstidspunktet. Beholdningen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på uttakstidspunktet for pensjonen. Delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, etter reglene i folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste.

Et eksempel
En person født i 1965, årlig inntekt på 540 000 kroner frem til fylte 70 år. Ved 64 år 40 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår.

Den årlige pensjonen blir om lag 55 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 64 år.

HVA SKJER MED OPPTJENING DU HAR FØR 2020?

Er du innmeldt i pensjonsordningen etter 1.1.2020, vil ny opptjening fra og med 2020 skje etter de nye reglene. Har du vært medlem av pensjonsordningen før 1.1.2020, beholder du selvfølgelig disse rettighetene som også kalles bruttoordningen. Det kreves at du har en medlemstid på 3 år (i BKP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger).

Du vil få en såkalt oppsatt pensjon fra denne ordningen når du startet å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Pensjonen kan tas ut fra 62 år og det er ikke krav om å slutte i stillingen din for å få rett til denne pensjonen. Den kan altså kombineres med inntekt. Alderspensjonen kan du bare ta ut som 100 prosent ytelse, ikke delvis og den kan heller ikke stanses.

Pensjonen skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget.

Er du innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning per 31. desember 2019, vil pensjonsgrunnlaget på dette tidspunktet legges til grunn. Dette grunnlaget skal reguleres løpende frem til du ta ut pensjon.
Ble du meldt ut av pensjonsordningen før 31. desember 2019, er det pensjonsgrunnlaget på utmeldingstidspunktet som legges til grunn. Dette grunnlaget reguleres med lønnsvekst frem til du tar ut pensjon.
Alderspensjon som er opptjent før 2020 skal avkortes etter forholdet mellom faktisk medlemstid og den medlemstiden du ville ha oppnådd ved aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år.
For beregning av gjennomsnittlig deltid legges de 30 årene med høyest stillingsprosent før 2020 til grunn.
For beregning av gjennomsnittlig deltid legges de 30 årene med høyest stillingsprosent før 2020 til grunn. Har du færre enn 30 års medlemstid før 31.12.19 beregnes gjennomsnittlig deltid av alle år du har.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Justeringstallet framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42
Denne pensjonen skal samordnes med alderspensjonen i folketrygden på uttakstidspunktet. Denne pensjonen skal samordnes med alderspensjonen i folketrygden på uttakstidspunktet. Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

ER DU FØDT I ÅRENE 1963 – 1967: 2011 - TILLEGGET

Har du opptjening før 2011 som gir rett til oppsatt alderspensjon, gis et tillegg til alderspensjonen. Fullt tillegg utgjør 1,5 % av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Tillegget beregnes forholdsmessig dersom tjenestetiden før 2011 er kortere enn 30 år. 1963-kullet får 100 % av tillegget, 1964-kullet får 80 %, 1965-kullet får 60 %, 1966-kullet får 40 % og 1967-kullet får 20 % av tillegget.

Tillegget kommer til utbetaling ved uttak av oppsatt alderspensjon. Tillegget kan ikke graderes eller stanses. Tillegget kan kombineres med arbeidsinntekt uten at tillegget blir avkortet.

ER DU FØDT I ÅRENE 1963 TIL 1970 OVERGANGSTILLEGG

Fratrer du en medlemspliktig stilling helt i perioden mellom fylte 62 og 67 år, og du har minst 15 års samlet medlemstid, får du et overgangstillegg fra og med måneden etter den måneden du fratrer.

Tillegget opphører senest måneden etter at du fyller 67 år.

Fullt overgangstillegg er 0,15 G om du er født i 1963. Tillegget beregnes forholdsmessig for om du har medlemstid mindre enn 40 år og for gjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 %. Dersom samlet medlemstid er over 40 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 40 årene med høyest stillingsandel. 1964-kullet får 87,5 % av overgangstillegget som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 % osv. til 1970-kullet, som får 12,5 % av tillegget.

Tillegget skal ikke levealdersjusteres. Det avkortes ikke mot arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig. Tillegget kan ikke tas ut gradert.

BETINGET TJENESTEPENSJON

Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du slutter i jobb før du er 62 år.

Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen. Det tjenes opp en såkalt betinget beholdning ut fra en sats på 3 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil 7,1 ganger G.

Du tjener også opp betinget beholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betinget beholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betinget beholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betinget beholdning reguleres i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år.

Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betinget beholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.

Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

REGULERING

All alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med økning i grunnbeløpet (G) i folketrygden. Det gjelder også 2011-tillegget, overgangstillegget og betinget tjenestepensjon.

SÆRALDERSGRENSER

Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år, se under Aldersgrenser.

I 2023 inngikk regjeringen og partene i offentlig sektor en avtale om pensjonsreglene i ny offentlig tjenestepensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser.

For noen grupper i kommunen skal særalderspensjonen (85-årsregelen) beregnes på samme måte som før. Det gjelder:

· Alle født i 1962 eller før, uansett særaldersgrense

· De født i 1963–1964 og som har særaldersgrense 65 år

· De født i 1963–1969 og som har særaldersgrense 60 år

Et særalderspåslag skal for øvrige grupper sikre at livsvarig pensjon ikke blir vesentlig lavere for ansatte med særaldersgrense enn for dem med vanlig aldersgrense.

Opptjeningssatsen for særalderspåslaget er 5,8 % av pensjonsgrunnlaget for medlemmer med aldersgrense 65 år, og 7,7 % av pensjonsgrunnlaget for medlemmer med aldersgrense 60 år.

Regelverket vil være på plass i løpet av 2026. De som har fått rett på særalderspåslag før det, vil få etterbetalt påslaget med virkning fra 1.1.2025 når regelverket er vedtatt og vi kan beregne det. Vi kan ikke beregne og utbetale særalderspåslag før regelverket er endelig vedtatt i Stortinget.

Det ser ut til at de som har særaldersgrenser etter hvert må stå lenger i jobb før de kan gå av med særalderspensjon.

Vi vil oppdatere nettsidene når vi har mer informasjon. Du kan lese mer om avtalen her.