Avtalefestet pensjon (AFP)

Ny offentlig AFP for deg som er født i 1963 eller etter er ennå ikke vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for ny AFP. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon. Derfor kaller vi denne ordningen for livsvarig AFP.

Hovedtrekkene i den nye ordningen er følgende:

• AFP opptjenes med 4,21 % av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år. All inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden regnes med, ikke bare inntekt fra offentlige stillinger.

• AFP kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 70 år. Venter du med å ta den ut til etter at du har fylt 70, øker ikke opptjeningen din lenger. Da skal AFP-pensjonen beregnes som om den var tatt ut måneden etter du fylte 70 år, uansett om du faktisk er 71 eller 75 år når du starter uttaket. 

• AFP kan fritt kombineres med inntekt

• AFP beregnes og levealdersjusteres ved å dele AFP-beholdningen på folketrygdens delingstall på tidspunktet du tar ut AFP

• AFP pensjonen reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden

• AFP kan ikke graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset

G står for folketrygdens grunnbeløp og justeres 1. mai hvert år. Se lenke for aktuelt grunnbeløp her.

Vilkår

AFP er en kvalifikasjonsordning som blant annet krever at du står i jobb i en stilling med AFP for å få rett til AFP.

Følgende vilkår må være oppfylt ved 62 år:

• Ordinære vilkår: Du må ha vært i arbeid hos en virksomhet med AFP i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. Arbeidsforholdet som gir rett til AFP, må være hovedarbeidsforholdet og stillingsandelen minst 20 prosent. Ansiennitetstid i AFP-ordningen i privat sektor skal kunne medregnes i vurderingen om ansiennitetsvilkåret ved 62 år i offentlig AFP er oppfylt.

• Du kan ikke hatt øvrige inntekter som overstiger den pensjonsgivende inntekten fra arbeidsgivere med AFP, i de samme 7 av de siste 9 årene.

• Du kan ikke være mottaker av pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt i de siste tre årene før fylte 62 år, hvis den årlige verdien av disse ytelsene er større enn 1,5 G.

• Du kan ikke ha mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.

Følgende vilkår må være oppfylt på uttakstidspunktet:

• Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en stilling med offentlig tjenestepensjon i de siste tre årene før uttakstidspunktet.

• Du må ha jobbet i minst 20 prosent av en full stilling. Samtidige stillinger legges sammen.

• Det er tillatt med opptil 78 uker fravær som følge av sykdom/skade.

• Det er tillatt med opptil 26 uker fravær uten å være ansatt og reell arbeidstaker ved annen årsak til fraværet enn sykdom/skade, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.

• Du kan på visse vilkår få AFP selv om du er permittert på uttakstidspunktet eller har vært permittert i de siste tre årene før uttakstidspunktet.

• Du må ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt utgjør minst 1 G på uttakstidspunktet og i det foregående inntektsåret oversteg det gjennomsnittlige grunnbeløpet.

• Du kan ikke være eller ha vært mottaker av AFP (avtalefestet pensjon) fra offentlig eller privat sektor, særalderspensjon eller betinget tjenestepensjon.

Særskilte vilkår for deg som er født i 1963 til 1966

For de første årskullene født 1963 til og med 1966 gjelder noe mildere krav, som går på antall år ansatt i virksomhet med offentlig eller privat AFP-avtale før fylte 62 år: 

Årskull Kvalifikasjonskrav

1963   3 av 5 siste år

1964   4 av 6 siste år

1965   5 av 7 siste år

1966   6 av 8 siste år

Merk at samlet tjenestetid i en offentlig tjenestepensjonsordning, må være minst 10 år ved fylte 62 år for at disse mildere kravene skal gjelde for årskullene født 1963 til og med 1966.

Betinget tjenestepensjon

Du som ikke oppfyller kravene til AFP, verken i offentlig eller privat sektor, kan ha rett til en alternativ ytelse som kalles betinget tjenestepensjon - se her.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning som gir mulighet til å kunne gå av fra fylte 62 år, helt eller delvis fram. AFP kan ytes fra 62 til 67 år. Det er litt forskjellige regler om du er mellom 62 år og 64 år, og mellom 65 og 67 år. Uttak av delvis AFP krever arbeidsgivers samtykke.

Pensjonsopptjeningen din i BKP stopper når du går av med full AFP. AFP opphører ved fylte 67 år. Har du rett til alderspensjon fra BKP, får du alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

Vilkår

Det er fastsatt vilkår som gjelder for å få AFP, og som avhenger av om du tar ut denne pensjonen før eller etter 65 år.

For å få rett til AFP 62-65 år må du:

• ha fylt 62 år og redusert stillingsandelen din med minst 10 %

• vært ansatt og i lønnet arbeid helt fram til du vil ha AFP

• vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger de siste 3 år.  Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers offentlig tjenestepensjonsordning regnes i denne forbindelse som sammenhengende tjeneste

• hatt minst 20 % stilling med en årlig inntekt på minst 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) de siste 3 årene

• hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med det året du fylte 50 år til og med året før du reduserer stillingen din

• hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før du reduserer stillingen din

Bokstaven G står for folketrygdens grunnbeløp, som justeres en gang i året.

Hvis du må slutte i arbeid på grunn av sykdom, anses du likevel som ansatt i hele sykepengeperioden, men likevel ikke lenger enn 52 uker.

Du får likevel ikke rett til AFP hvis du:

• har hatt full velferdspermisjon fra stillingen din i mer enn 3 måneder i de siste 3 årene

• har tatt ut AFP fra privat arbeidsforhold (dvs. AFP fra fellesordningen)

• mottar førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra din nåværende arbeidsgiver, uten at du må jobbe. Unntaket er delvis uførepensjon.

For å få rett til AFP fra 65-66 år må du:

• ha fylt 65 år, fratrådt med minst 10 % av full stilling, ha vært i lønnet arbeid og minst 10 års medlemskap i BKP etter fylte 50 år eller

• fylle kravene som gjelder for rett til AFP fra fylte 62 år

Har du særaldersgrense og rett til alderspensjon, kan du velge om du vil ta ut alderspensjon eller AFP. Tar du ut AFP, fortsetter du som AFP-pensjonist fram til 67 år. Velger du særalderpensjon kommer du ikke under AFP-reglene i det hele tatt, heller ikke fra fylte 65 år.

Du kan ikke ta ut AFP samtidig med pensjon fra folketrygden.

Pensjonens størrelse

Pensjonens størrelse kan avhenge av om du er under eller over 65 år.

Fra 62-64 år
AFP blir beregnet etter folketrygdens regelverk, samt et AFP-tillegg som utgjør kr 20 400 pr. år, og eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Det er NAV som regner ut pensjonen og du kan kontakte NAV for å få oppgitt hvor mye du vil få i AFP. 

Fra 65-66 år
Etter at du har fylt 65 år er to det alternative beregningsmåter for AFP. Du får enten AFP beregnet etter folketrygdens regelverk, eller AFP beregnet som en alderspensjon fra BKP. Hvis du har rett til begge, får du den høyeste. I de fleste tilfeller utgjør AFP beregnet som en alderspensjon 66 % av sluttlønnen din ved full opptjening, se alderpensjon.

Inntekt og AFP

Du kan ta ut full AFP, eller jobbe delvis og få delvis/gradert AFP.

I søknaden er det viktig at du gir beskjed om og i tilfelle hvor mye du vil ha i fremtidig inntekt i tillegg til pensjonen slik at det kan bli regnet en riktig pensjonsgrad. Gjeldende fra 1.1.24 er det innført et toleransebeløp på 0,26 G (folketrygdens grunnbeløp). Det er også viktig å gi beskjed om du faktisk tjener mer enn det du har oppgitt i søknaden. Inntekt på 0,26 G er et såkalt toleransebeløp, ikke et fribeløp. Om inntekten din er større enn toleransebeløpet, regnes det ut en ny pensjonsgrad ut fra pensjonsgivende inntekt.

Hvert år når skatteoppgjøret er klart, beregner BKP om du har fått for mye eller for lite utbetalt i avtalefestet pensjon (AFP). Det kaller vi et etteroppgjør. Skulle det vise seg at din faktiske inntekt avviker med mer enn 0,26 G fra den inntekten pensjonen er beregnet etter, får du en ny pensjonsgrad. Du får da enten etterbetalt pensjon, eller må tilbakebetale dersom du har fått for mye utbetalt det året ligningen gjelder. Du vil motta brev fra oss før pensjonen din eventuelt blir regnet om. Du vil da få mulighet til å dokumentere eventuell inntekt som skal holdes utenfor beregningen.

For AFP-pensjonister i Statens Pensjonskasse er toleransebeløpet fortsatt kr 15 000.