Jobb og pensjon fra BKP

For deg som er født i 1963 eller senere

Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Du kan fritt kombinere inntekt fra både offentlig og privat sektor uten at din alderspensjon eller AFP skal reduseres. Du kan altså tjene så mye du vil i tillegg til din pensjon fra pensjonskassen når du er født i 1963 og senere.

Unntak: Overgangsregler særalderspensjon for 63- og 64-kullet med særaldersgrense 65 år, og for 63- til 69-kullet for ansatte med særaldersgrense 60 år – se Alderspensjon og tjenestepensjonsberegnet AFP (lenke)

For deg som er født i 1962 eller tidligere

Avtalefestet pensjon (AFP)

Du kan ta ut full AFP, eller jobbe delvis og få delvis/gradert AFP.

I søknaden er det viktig at du gir beskjed om og i tilfelle hvor mye du vil ha i fremtidig inntekt i tillegg til pensjonen slik at det kan bli regnet en riktig pensjonsgrad. Det er også viktig å gi beskjed om du faktisk tjener 0,26 G mer enn det du har oppgitt i søknaden. Beløpet på 0,26 G er et såkalt toleransebeløp, ikke et fribeløp. Når den nye pensjonsgivende inntekten er større enn toleransebeløpet, regnes det ut en ny pensjonsgrad ut fra pensjonsgivende inntekt, inkludert toleransebeløpet.

Hvert år når skatteoppgjøret er klart, beregner BKP om du har fått for mye eller for lite utbetalt i avtalefestet pensjon (AFP). Det kaller vi et etteroppgjør. Skulle det vise seg at din faktiske inntekt avviker med mer enn 0,26 G fra den inntekten pensjonen er beregnet etter, får du en ny pensjonsgrad. Du får da enten etterbetalt pensjon, eller må tilbakebetale dersom du har fått for mye utbetalt det året ligningen gjelder. Du vil motta brev fra oss før pensjonen din eventuelt blir regnet om. Du vil da få mulighet til å dokumentere eventuell inntekt som skal holdes utenfor beregningen.

Alderspensjon og tjenestepensjonsberegnet AFP

Hvorvidt inntekten din påvirker pensjonen din, avhenger av hvor du jobber. Du kan jobbe uten at det påvirker pensjonen din, så lenge du jobber hos arbeidsgiver som ikke har offentlig tjenestepensjon. Jobber du i en stilling som gir medlemskap i den offentlige tjenestepensjonsordningen, vil pensjonen din bli redusert. Hvis arbeidsgiveren din har en avtale om pensjonistvilkår, kan du kan likevel jobbe i det offentlige uten at det påvirker pensjonen din. I tillegg til en fast timesats som justeres hvert år får du beholde pensjonsgivende tillegg om du jobber ekstra på kveld, helg og natt. Unntaket er sykepleiere, leger og lærere, som har egne regler. Sjekk med oss om hva som gjelder for deg.

Jobbe etter 67 år

Dersom du fortsetter å jobbe etter at du har fylt 67 år, uten å ta ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen, vil pensjonsopptjeningen din fortsette å øke så fremt du ikke har full opptjening. Dermed vil du få en høyere livsvarig pensjon enn ved å pensjonere deg tidligere. Det er også mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og samtidig fortsette å jobbe. På den måten vil du få både lønnsinntekt og pensjon samtidig.

Ønsker du å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, er det imidlertid viktig å kjenne til dette: Du får mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Det er nylig besluttet at årskullene fra og med 1954 til og med 1962 delvis skal skjermes fra "samordningsfellen", dersom man jobber etter det tidspunktet der pensjonen kan begynne å bli redusert. Endringen består i at en andel av pensjonen ikke skal reduseres etter dette tidspunktet, men kan fortsette å øke.

Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Derfor er det viktig at du søker informasjon og veiledning før du tar ditt valg.

Uførepensjon (gjelder alle)

Du kan ha inntekt ved siden av uførepensjonen. Når du får uførepensjon, er det viktig at du oppgir hvor mye du forventer å jobbe. Pensjonen du får, er beregnet ut fra hva du forventer å ha i arbeidsinntekt. Det er også viktig at du melder fra til pensjonskassen om inntekten din endrer seg. Pensjonen vil da bli justert avhengig av hvor mye du jobber. Jobber du mer, blir pensjonen redusert, men med en så liten del at det for de fleste vil lønne seg økonomisk å jobbe. Utbetalingen stopper først når du tjener 80 %, eller mer, av det du hadde i inntekt før du ble arbeidsufør.

Når skatteoppgjøret er klart, beregner BKP om du har fått for mye eller for lite utbetalt i pensjon. Det kaller vi et etteroppgjør. Hvor mye du får ubetalt i uførepensjon er basert på hva vi har fått opplyst at du skulle tjene ved siden av uførepensjon. Når skatteoppgjøret er klart får vi opplysninger fra Skatteetaten om hva du faktisk tjente. I det årlige etteroppgjøret ser vi om du har fått utbetalt riktig pensjon eller ikke. Har du fått for mye utbetalt pensjon, må du betale tilbake pensjon. Har du fått for lite, får du penger igjen. Da vil du få et brev fra oss. Får du ikke brev, har du fått riktig pensjon og alt er i orden.